Byggeforskrifter

Forskriftene ble vedtatt på felles årsmøte 23. mai 2019.

Hyttene på Solvang

Da Solvang kolonihager ble anlagt i begynnelsen av 1930-årene ble det bestemt at hyttene skulle ha samme uttrykk. Det ble tegnet og godkjent sju forskjellige modeller med litt ulik størrelse og noe variasjon i vinduer, men med likt grunnuttrykk, panel og farger. De aller fleste valgte Oslo Parkvesens type Ⅱ på 19,6 m², senere utvidet til 22 m². Originaltegningene er gått tapt, og det er vanskelig å identifisere alle de seks andre typene i dag. Tegningene av «Standard hytte» avdelingene 1, 2, 3 og 4, er en rekonstruksjon av tegningene for type Ⅱ. Ansvaret for at hyttene ble bygget i samsvar med reglene ble delegert fra kommunen til de tillitsvalgte på Solvang.

Hyttene på avdeling 1–4 er kjennetegnet av vindusplasseringen: Nesten alle hyttene har «Solvang­hjørnet»; to store vinduer helt inntil hjørnekassene på forsiden av hytta. Solvang­hjørnet er en del av et vindusbånd som strekker seg rundt hytta, dette ble ytterligere markert ved at de horisontale vinduskarmene på den ene kortveggen var sammenhengende.

I 1950 søkte Solvang til kommunen om å få bygge soverom (senere kalt «tilbygg»). Det ble også søkt om å bygge en åpen veranda og en redskapsbod/toalett. Søknadene ble godkjent i 1951 etter tegninger utarbeidet av arkitekt Wilhelm K. Essendrop. Ansvaret for at det ble bygget i henhold til de godkjente tegninger og regler ble igjen overlatt til de tillitsvalgte på Solvang.

I midten av 50-årene ble Frogner kolonihage nedlagt og kolonistene på Frogner fikk tilbud om å flytte til Solvang. Det ble utarbeidet tegninger til en ny hyttetype som var like stor i beboelses­areal som de andre hyttene på Solvang, inklusive soverom (28 m²). I tillegg ble verandaen bygget sammen med hytta.

Etter hvert ble det godkjent ytterligere endringer på hyttene, men det er viktig å merke seg at på Solvang, uansett avdeling, er det satt en maksimal byggegrense på 40 m² grunnflate.

Fargene på hyttene var regulert fra 1929 til 1990. Fra 1929 til 1964 var det krav fra kommunen at hyttene skulle «males etter den fastsatte fargeplan», som var utarbeidet av arkitekt Eyvind Strøm samtidig som han laget Solvangs reguleringsplan. Det ble fastsatt farger for hver hytte, der alle skulle ha tre farger: én på panelet, én på hjørnekasser, karmer og vindskier, og én på vinduene. Fra 1964 til 1990 kunne man velge mellom sju (senere åtte) fargepaletter, fortsatt med tre farger per hytte og krav om at nabohytter ikke skulle ha samme farge. I 1990 ble fargeplanen opphevet, men ble videreført på avdeling 1 til 1997.

Om byggeforskriftene

I henhold til leieavtalen med Oslo kommune har Oslo krets av Norsk kolonihageforbund ansvaret for at hyttene er i samsvar med reglene som er fastsatt av Oslo kommune.

Reguleringsplan s-2247 for Solvang kolonihager, fastsatt av Miljøverndepartementet 13.7.1977 har følgende reguleringsbestemmelser:

§ 1. Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrense.
§ 2. Det tillates ett kolonihagehus i maks. 1 etasje på hver parsell.
§ 3. Dersom det ved brann eller andre grunner må oppføres nye kolonihagehus, tillates disse å ha maks. 40 m² brutto grunnflate, inklusiv veranda og redskapsbod.

I tillegg er det enkelte bestemmelser i leieavtalen mellom Oslo krets og Oslo kommune for Solvang fra 10.10.­2000 (gyldig til 30.6.2025, med rett til forlengelse), blant annet vedlike­holdsplikt for hyttene:

For kolonihagehyttene og parsellene foreligger en særlig vedlikeholdsplikt. Hyttene skal være godt vedlikeholdt og parsellgrunnen skal stelles regelmessig.

Oslo krets har gitt styret i hver kolonihage ansvaret for å behandle byggesaker og kontrollere at reglene overholdes av det enkelte medlem.

På Solvang er det felles byggeforskrifter som fastsettes av Felles årsmøte. Byggeforskriftene tar utgangspunkt i den vanligste hyttetypen. Det er viktig å merke seg at byggeforskriftene først og fremst handler om estetikk. Det enkelte medlem er selv ansvarlig for den tekniske bygnings­kvaliteten.

Byggesaksbehandling

§1 Byggereglene

Byggereglene på Solvang har som formål å bevare det originale uttrykket ved hyttene på Solvang. Byggereglene skal tolkes og praktiseres i tråd med kolonihagenes intensjon om hytter med enkel standard og med mest mulig grøntarealer. Reglene skal sikre forutsigbarhet for og likebehandling av medlemmene. Antikvariske hensyn og kulturhistoriske verdier skal vektlegges.

Byggereglene på Solvang består av to deler som skal ses sammen:

  1. Byggetegningene som er utarbeidet av Enerhaugen arkitektkontor i 2002 og godkjent av Oslo kommune.
  2. Byggeforskrifter fastsatt av Felles årsmøte.

I tillegg fastsetter Samarbeidsutvalget felles skjemaer som skal benyttes.

§ 2 Byggekomité

I hver avdeling velges/utpekes en byggekomité med 3-5 personer. Byggekomiteen er underlagt avdelingens styre, de skal forhåndsbehandle alle byggesaker i henhold til gjeldende arbeids­instruks og følge opp at byggingen skjer etter byggeforskriftene og reguleringsbestemmelsene.

§ 3 Styrets byggesaksbehandling

Styret skal behandle alle byggesaker. Styret kan velge å delegere godkjenning av bygge­søknader uten avvik/dispensasjoner til byggekomiteen.

Styret er ansvarlig for at alle dokumenter som gjelder byggesaker arkiveres på forsvarlig måte i hyttearkivet.

§ 4 Dispensasjon fra byggeforskriftene

Det er adgang til å søke om dispensasjon fra byggeforskriftene dersom dette er nødvendig ut i fra terreng eller andre spesielle forhold på parsellen. Dersom det søkes om dispensasjon / avvik skal dette framgå eksplisitt fra byggesøknaden og det skal legges ved en særskilt begrunnelse for hvorfor det søkes om dispensasjon. I byggetillatelsen skal dispensasjonen være konkret omtalt. Det kan ikke søkes om eller gis dispensasjon fra §14.

For at byggesøknader som avviker fra byggeforskriftene skal sikres lik behandling i avdelingene gjelder følgende saksgang:

  1. Styret i søkerens avdeling bringer byggesaken inn for Samarbeidsutvalget som gir sin vurdering, og som om nødvendig kan søke råd hos Enerhaugen arkitektkontor, kostnaden dekkes av søker. Søker skal varsles om kostnaden før Enerhaugen konsulteres.
  2. Styret i søkernes avdeling fatter endelig vedtak.

§ 5 Andre hyttetyper enn type Ⅱ

Det ble utarbeidet sju ulike hyttetyper da Solvang 1–4 ble oppført (+ én ekstra på avdeling 1). Det store flertallet av hyttene er type Ⅱ. De andre hyttetypene skal opprettholdes: Ved rehabilitering skal vinduer og andre mål være som slik de var originalt.

På avdeling 1 er det fem hytter (55, 57, 59, 72, 103) som ble oppført i 1929 etter førsteutkastet til tegninger for hyttene. Hyttene har helt avvikende arkitektur og styret i avdeling 1 fastsetter egne regler for disse; de skal blant annet ikke ha frie hjørnekasser, knekk i tak mellom glassveranda og hytte eller samme vinduer som de andre hyttene.

§ 6 Pipe og ildsted

Det skal sendes søknad til styret/byggekomité før bygging av pipe og/eller ildsted. Oppføring bør gjøres av autorisert firma, om ikke må installasjonen godkjennes av brannvesenet / autorisert kontrollør etter oppføring. Kopi av godkjenning skal sendes styret for arkivering.

Krav og plikter ved byggesøknad m.m.

§ 7 Søknadsplikt

Det enkelte medlem skal søke om tillatelse til å foreta endringer/påbygginger på sin hytte/parsell. Det skal ikke igangsettes noen form for endringer/påbygging før avdelingsstyret har behandlet og godkjent søknaden og byggetillatelsen er undertegnet av medlemmet og returnert til avdelingsstyret.

Alt som er omtalt i byggeforskriftene er søknadspliktig med mindre det er eksplisitt unntatt søknadsplikt.

Skifte av skadet panel av godkjent type, maling og mindre vedlikehold er ikke søknadspliktig.

§ 8 Nabovarsel

Det skal gis nabovarsel ved alle typer endringer som krever byggesøknad. Naboer med felles grense skal varsles. Ved påbygging av hytta skal også naboer på andre siden av veien varsles.

Det er utarbeidet et eget skjema som skal benyttes. Skjemaet legges ved byggesøknaden. Søknader uten nabovarsel skal ikke behandles av byggekomiteen eller styret.

§ 9 Plikt til å orientere om framdrift og uforutsette hendelser

Ved byggeprosjekter som varer over én måned skal medlemmet orientere byggekomiteen om framdrift underveis. Byggekomiteen skal varsles når reisverket er satt opp, slik at dette kan kontrollmåles.

Dersom byggearbeidene blir mer omfattende enn ventet (f.eks. råte, andre skjulte skader) skal byggekomiteen få melding om dette umiddelbart. Byggeprosjekter kan ikke utvides uten skriftlig godkjenning.

§ 10 Plikt til å fullføre igangsatte byggeprosjekter

Når byggearbeidene er igangsatt er søkeren ansvarlig for å fullføre. Fullføring skal normalt skje innen ett år. Dersom prosjektet ikke er fullført innen to år, kan avdelingen velge å engasjere håndverker for å fullføre prosjektet for medlemmets regning; medlemmet skal i så fall varsles skriftlig med prisoverslag minst to måneder før.

§ 11 Plikt til å rette feil og avvik

Dersom det er feil/avvik ved hytta/parsellen skal ingen nye byggesøknader i utgangspunktet godkjennes før feilene/avvikene er rettet opp. Dette gjelder kun feil/avvik som er oppført av dagens eier, eller som det ble opplyst om skriftlig ved overtagelse. Dette gjelder ikke hvis tiltaket ble godkjent av det daværende styret eller byggekomité. Medlemmet skal bære alle merkostnadene som eventuelt påløper som følge av at gjeldende byggeforskrifter/tegninger ikke er fulgt.

Dersom det tidligere er eksplisitt søkt om og det er gitt eksplisitt skriftlig dispensasjon fra byggeforskriftene skal dette normalt ikke føre til pålegg om retting.

§ 12 Klausuler om retting ved overdragelse av hytte

Styret kan ved overdragelse av hytte fatte vedtak (klausul) om at ny eier skal iverksette tiltak slik at hytte, bod, platting, vinduer parsell etc. er i samsvar med byggeforskrifter/tegninger og ordensregler for Solvang kolonihager. En slik klausul må være saklig og rimelig og kunne håndheves innenfor gjeldende bestemmelser. Avvik på originalhyttene fra 1929/1930 skal ikke kunne gi klausuler.

Dersom det tidligere er eksplisitt søkt om og det er gitt eksplisitt skriftlig dispensasjon fra byggeforskriftene skal dette normalt ikke føre til klausul om retting ved overdragelse.

§ 13 Brudd på forskriftene

Brudd på byggeforskriftene regnes som vesentlig mislighold og kan føre til oppsigelse, se vedtekter for kolonihageforeninger, §10.1.

Felles bestemmelser for hyttene, alle avdelinger

§ 14 Maksimalareal

Grunnflate kan maksimalt være 40 m². Dersom originalhytta er større enn standard må ett/flere tilbygg justeres ned i størrelse slik at hytta samlet ikke overstiger 40 m². Kjellernedgang teller ikke med i hyttas grunnflate.

Det kan ikke søkes om eller gis dispensasjon fra denne paragrafen.

§ 15 Riving og bygging av ny hytte

Ingen hytter, verken originalhyttene eller noen tilbygg, kan rives uten forhåndsgodkjenning fra styret. Det skal være svært tungtveiende grunner (svært omfattende råte e.l.) for at styret skal kunne gi tillatelse til riving av originalhyttene.

Skal det settes opp ny hytte, må den bygges i henhold til de godkjente tegningene. Den skal bygges på samme sted. Byggemelding og søknad sendes først til styret på vanlig måte. Etter godkjenning i styret må man så søke Plan- og bygningsetaten.

§ 16 Taktekke

Taktekke skal være takpapp, shingel eller takplater av metall. På verandaene i avdeling 1–4 er det også tillatt med gjennomsiktige plater, se § 32.

Dersom det velges takplater av metall, skal disse være av typen Plannja Trend 475 i matt mørk grå eller matt svart, bredde 475 mm, eventuelt visuelt tilsvarende plater fra andre produsenter. Det er ikke tillatt med imitert takstein eller klassisk bølgeblikk.

§ 17 Innvendige vegger

Hvordan hytta innredes med skillevegger eller lignende, står det enkelte medlem fritt. Originalhyttas yttervegg mot veranda kan ikke fjernes.

§ 18 Kjeller

Kjelleren skal ikke ha større areal enn hytta (maks. 40 m²) og kan ikke gå utenfor bebygd yttermål.

§ 19 Kjellervinduer

Ved nybygg eller rehabilitering som gir nye eller endrede kjellervinduer: Kjellervinduer skal være inntil 100 cm brede og 60 cm høye, og kan ha sprosser. Der det er kort avstand til terreng kan det etableres en lysgrav foran kjellervindu. Søknad skal inneholde tegning av fasadene med kjellervindu(ene) inntegnet.

§ 20 Overbygd kjellernedgang

Det er anledning til å sette opp et overbygg med dørhøyde over kjellernedgangen. Overbygget skal paneles som bod og tilpasses vinduene på hytta. Overbygget skal ikke være større enn kjellertrappa, og skal normalt ikke ha større grunnflate enn 1,4 × 3,8 m eller være høyere enn 2,2 m på det høyeste.

Taket på overbygget skal skråne nedover i flukt med kjellertrappa. Der hvor dette fører til at taket skråner ned mot originalhytte eller et tilbygg, kan det gis dispensasjon fra denne regelen.

§ 21 Mønehøyde, høyde over terreng og heving av hytta

Hyttas mønehøyde skal ved nybygging eller full takomlegging være maksimalt 3,5 m over grunnmur.

Alle hytter skal ha grunnmur under originalhytta. Det er valgfritt med pilarer/grunnmur under tilbyggene. Maksimal høyde på grunnmur under originalhytta på den siden som er lavest over terrenget er 50 cm.

Det er tillatt å heve hytta én gang med inntil 25 cm (én lecablokk) dersom dette er nødvendig på grunn av terrengforhold ved påbygging.

Alle endringer av hyttas høyde over terrenget er søknadspliktig og skal behandles av styret (kan ikke delegeres til byggekomité).

§ 22 Målemetode

Alle mål for de enkelte bygningsdelene er utvendige mål på kledning.

Eksempel: Dersom det skal bygges innglasset veranda med mål 200 × 370 cm bør reisverket settes opp slik at det er er ca 195 × 360 cm. Det kan da legges lekter (for lufting) og utvendig panel på utsiden, slik at utvendige mål med panel og lufting blir 200 × 370 cm.

§ 23 Bevaring av originale bygningsdeler

Originale bygningsdeler fra 1930-tallet skal i størst mulig grad bevares. Dette gjelder spesielt dører, vinduer og panel.

§ 24 Anbefalte farger

Alle hyttene hadde originalt tre farger: Én farge på panelet, én på vindusomramming, hjørne­kasser og vindskier og én på vinduer. Hyttene hadde aldri hvitt som hovedfarge, en så lys farge får hyttene til å virke større. Grunnmuren bør males i en mørk farge og bør ikke ha samme farge som hytta.

Anbefalte farger. Vær oppmerksom på at fargene vil framstå som mye blassere på en PC-/mobilskjerm enn i virkeligheten.

Anbefalte farger Solvang kolonihager

Anbefalte fargekombinasjoner vist i rekkefølge vegg, omramming, vinduer.

Anbefalte fargekombinasjoner

Nabohytter bør ikke males i samme hovedfarge.

§ 25 Vann og avløp

Dersom det er innlagt vann skal det være forskriftmessig avløp tilkoplet hagens eller kommunens avløpsrør. Det skal ikke slippes gråvann eller kloakk i overvannsnettene.

Ved etablering av nytt avløp e.l.: Kopi av godkjenning / kvittering for betalt tilknytningsavgift til Vann- og avløpsetaten skal sendes til styret for arkivering.

§ 26 Elektrisk anlegg

Samarbeidsutvalget for Solvang kolonihager er ansvarlig for strømnettet fram til hyttevegg. Det enkelte medlem er ansvarlig for det elektriske anlegget i hyttene. Alt arbeid på det elektriske anlegget skal utføres av autorisert elektriker. Det enkelte medlem er ansvarlig for at det elektriske anlegget i hyttene er i forskriftsmessig stand.

Maksimal tillatt strømkapasitet per hytte er 25 ampere. Dersom man har lavere, men ønsker å oppgradere anlegget til 25 ampere, må dette meldes til styret.

Ved større arbeid på det elektriske anlegget skal kopi av dokumentasjon sendes styret for arkivering i hyttearkivet.

Luftstrekk inn til den enkelte hytte kan etter søknad erstattes av jordkabel. Medlemmet blir da ansvarlig for jordkabelen. Søknad skal behandles av både byggekomité/styret og Samarbeids­utvalget for Solvang kolonihager.

Spesielle bestemmelser for hyttene på avdelingene 1, 2, 3 og 4

§ 27 Bygningsdeler

Fullt utbygget hytte består av:

BygningsdelMaksimalmålMaksimalareal Paneltype
Originalhytte5,5 m × 4,0 m22 m²Vestlandspanel liggende
Soverom
(tidl. kalt «tilbygg»)
2,15 × 3,1 m eller 2,25 × 3,0 m eller 2,30 × 2,9 m6,7 m²Vestlandspanel liggende
Veranda ellerInnglasset veranda2,0 m × 3,7 m7,4 m²Vestlandspanel liggende
BodSe nedenfor4,2 m²Stående med lister
KjellernedgangSe ovenforStående med lister

Se § 22 Målemetode og § 29 Hjørnekasser.

Noen vanlige kombinasjoner av bygningsdelene. Den første er den vanligste og anbefales.

§ 28 Panel

Det er to ulike paneltyper som skal brukes på de ulike bygningsdelene:

  1. Originalhytte, soverom, veranda: Liggende vestlandspanel med hulkil, 145 mm bred.
  2. Bod og overbygget kjellernedgang: Stående panel med lister over skjøtene eller over-/underligger med maks. 75 mm bredde på overliggerne.

Panel skal males eller beises.

Tverrsnitt type a)Tverrsnitt type b)

§ 29 Hjørnekasser

Det skal være hjørnekasser på alle hjørner. Hjørnekassene på de enkelte bygningsdelene skal være synlige: Det skal være et innrykk mellom hver bygningsdel, se byggetegningene.

Hjørnekassene på originalhytta og soverom skal være fri, d.v.s. at det skal være et innrykk som tilsvarer bredden på hjørnekassa (som regel 10-15 cm). I eksempelet på tegningen betyr det at innglasset veranda skal stoppe 10-15 cm før enden på hytta, og at kjellertrappa minst skal være 10-15 cm kortere enn hytta på hver side.

§ 30 Vindskier og takutspring

Vindskiene på de enkelte bygningsdelene kan enten:

  1. Rykkes inn fra vindskiene på originalhytta (vanligst, men dårlig løsning).
  2. Bygges sammen med vindskiene på originalhytta (best byggteknisk, gir færre lekkasjer).

Takutspring skal normalt være ca 20-30 cm. Ved valg av løsning b) kan takutspring på bod/soverom/veranda være inntil 60 cm.

Vindski på originalhytta må ikke endres:

§ 31 Soverom

Det er tre alternative plasseringer av soverom i forhold til originalhytta, se tegningene. Alternativ 3 skal bare benyttes der hvor de to andre plasseringene ikke er mulige på grunn av terreng­forhold eller tomtegrense.

Mønet og begge takflatene på soverom skal ligge under mønet på originalhytta. Soverom skal ha samme takvinkel som originalhytta.

Det kan settes inn inntil to vinduer og gavlvindu, se § 35.

§ 32 Veranda

Veranda skal bygges på forsiden av hytta (inngangssiden). Verandaen skal gå fra stolpe mellom inngangsdør og hjørnevindu til hjørnekassa på originalhytta. Enkelte hytter har avvikende mål, lengden på verandaen skal i så fall tilpasses hytta, så fremt dette ikke fører til at hytta overstiger 40 kvadratmeter.

Lengden på verandaen skal tilpasses lengden på hytta (første tegning er standard hytte, andre er en mindre variant):

Taket skal ikke gå lenger inn på originalhyttas tak enn ⅓ av takflaten. Verandataket kan tekkes med samme taktekke som hytta, eller takpapp eller gjennomsiktig glassfiber/plast. Taket kan være like langt som hyttetaket.

Vinduene skal flukte med vinduene på originalhytta, se § 35 om vindusbånd.

Verandagulvet kan ikke forlenges utover verandaens yttervegger.

§ 33 Innglasset veranda

En innglasset veranda har samme mål og krav som veranda, men skal ha sammenhengende vinduer rundt hele. På langveggen er det tillatt med 3 eller 4 vinduer; på kortveggen skal det være 2 vinduer; på inngangssiden skal det være ett vindu og én dør med vindu. Sprosser er valgfritt.

Det er ikke tillatt med liggende panel mellom vinduene, og treverk mellom vinduene skal males med vindus-/karmfargen for å framheve vindusbåndet, se § 35.

Døra skal plasseres på endeveggen, som vist på tegning 6.

§ 34 Bod

Bod kan maksimalt være 4,2 m². Den kan enten plasseres:

  1. I hjørnet mellom soverom og originalhytte med yttermål 2,0 m × 2,1 m. Taket kan ikke gå lengre inn på originalhyttas tak enn inntil ⅓ av takflaten.
  2. På hyttas bakvegg eller gavlveggen uten Solvanghjørne med yttermål som kan varieres mellom 1,1 m × 3,8 m og 1,4 m × 3,0 m. Taket kan bygges fra toppsvillen på langvegg. På gavlvegg må bodtaket bygges under vindski på originalhytte.

Det kan være dør på en av endeveggene, døra skal i så fall ha stående panel og enkel utforming. Det er tillatt å sette inn to små vinduer, se § 35. Høyden på boden skal normalt være 190 cm i forkant, innvendig mål.

§ 35 Vinduer

Alle vinduene skal ha sprosser (valgfritt på glassveranda). Ved skifte av vinduer skal det velges typer med gjennomgående sprosser eller duplexsprosser.

Vinduene i Solvanghjørnet på originalhytta og vinduene på glassverandaen skal ha samme høyde og lik vertikal plassering slik at de danner et sammenhengende vindusbånd.

Vindusbåndet rundt hytte og glassverandaen vist i gult/rødt. Solvanghjørnet er uthevet med rød farge. På kortveggen på originalhytta skal vindusbåndet markeres med sammenhengende horisontal vinduskarm på hele kortveggen (vist med blått på tegningen).

Enkelte av hyttene har fra 1930 hatt andre vindusløsninger enn den vanligste (type II). Disse skal opprettholdes og ved skifte skal nye vinduer ha samme mål som de originale. Ved avvikende hyttestørrelser o.l. skal det sammenhengende vindusbåndet prioriteres framfor målene nedenfor.

Standard vindusmål for den vanligste hyttetypen (type II):

PlasseringTypeStørrelse (bredde×høyde i cm)
AOriginalhytte kortvegg 1Enfags sidehengslet60 × 100
BOriginalhytte kortvegg 1*Tofags sidehengslet160 × 100, unntak 150 × 100
COriginalhytte langvegg *Tofags sidehengslet150 × 100, unntak 160 × 100
DOriginalhytte langveggEnfags topphengslet110 × 70
EOriginalhytte kortvegg 2Enfags topphengslet110 × 70
FOriginalhytte bakvegg **Enfags topphengslet110 × 70
GOriginalhytte bakvegg **Enfags sidehengslet60 × 100
HOriginalhytte gavlvindu ***
Soverom gavlvindu
Innsatt rute / fastkarm
eller hengslet
40 × 40 eller 50 × 50.
Evt. 70 × 50 dersom hems
IGlassveranda dørside1 vindu80 × 100
Glassveranda dør ****Dør med vinduGlassflate som vinduet ved siden av
JGlassveranda front3 vinduer eller 4 vinduer3 stk 110 × 100 eller
4 stk 80 × 100
KGlassveranda kortside2 vinduer80 × 100
LSoveromEnfags sidehengslet60 × 100
MSoveromEnfags topphengslet110 × 70
NBodSom innsatte ruter
eller hengslet vindu
2 stk 50 × 50 eller
1 stk 100 × 50

* Disse to vinduene danner «Solvanghjørnet». Vinduet på langveggen skal alltid gå fra hjørnekasse til dørstolpe. Noen hytter har originalt det bredeste vinduet plassert på kortveggen, dette skal opprettholdes.

** Bare enkelte hytter har hatt disse vinduene originalt. Plasseringen varierer; noen har bare vindu F, plassert enten som vist på tegningen nedenfor eller sentrert.

*** Gavlvindu kan erstattes av luke laget i vestlandspanel og med samme farge som veggen, valgfri størrelse.

**** Dør til glassveranda skal ha vindu. Glasset i døra skal være like høyt som glasset i vinduet ved siden av, slik at døra blir en del av vindusbåndet.

Vindusplassering originalhytta.
Alle skal ha vinduer A–E.
Vinduene F, G, H er valgfrie.
Vindusplassering for den
vanligste utbygde kombinasjonen.

Tegningen viser sprosseinndeling m.m. for vinduene. Sprosser bør være ca 2 cm brede. Hengsling er vist med stiplede trekanter, hengslene er på det bredeste punktet i trekanten. Tegningen viser bare ett alternativ for J (den vanligste). Sprosser på J, I og K er valgfritt. 

§ 36 Anbefalte dimensjoner for hjørnekasser, vindusomramming m.m.

Hjørnekasser: Originalt bestod hjørnekassene av ett bord på 19 × 98 mm og ett på 19 × 73 mm.

Vindusomramming: Originaldimensjonene for utvendig vindusomramming var 19 × 98 mm. Horisontal vindus­omramming på hyttas kortvegg bør være sammenhengende, se omtalen av vindusbåndet i § 35. Det skal være vannbrett over vinduene og bør være vannbrett under vinduene. Det bør være enkle knekter under vannbrett over vinduene, det skal ikke være knekter under vinduene. Det skal ikke brukes ornamentert eller profilert omramming rundt vinduene. Vinduene skal ha enkle sprosser uten buer eller annen lignende dekor.

Vindskier: Originalt hadde de fleste hyttene to bord á 173 mm. Vindskiene skal ikke ha ornamentering/utskjæring, med unntak av enden hvor det kan være en enkel ornamentering/avrunding. Vindskiene bør kuttes i 90° vinkel (ikke loddrett avslutting).

Stående panel bod/kjellernedgang: Disse bygningsdelene skal ha stående rektangulær kledning med lister (overligger) over skjøtene. Overligger kan være standard rektangulær kledning (anbefalt 15 × 34 mm, maksimal bredde 45 mm) eller ha enkel ornamentering.

Høvlet/sagd treverk: Originalt hadde alle hyttene høvlet (glatt) panel, hjørnekasser o.s.v. I dag er det vanligere med sagd trelast. Høvlet anbefales.

Spesielle bestemmelser for hyttene på avdeling 5

§ 37 Bygningsdeler

Fullt utbygget hytte består av:

BygningsdelMaksimalmålMaksimalarealPaneltype
Originalhytte*7,0 m × 4,0 m28,0 m²Skråskåret liggende
Veranda*2,0 m × 3,7 m7,4 m²Skråskåret liggende
BodSe nedenfor4,2 m²Stående eller liggende
KjellernedgangSe ovenfor Stående eller liggende

* Alle hytter på avd 5 skal ha sammenbygd veranda og hytte.

Noen vanlige kombinasjoner av bygningsdelene:

Bod kan bare unntaksvis plasseres på forsiden av hytta, se § 42.

Se også § 22 Mål.

§ 38 Panel

På originalhytte med veranda skal det være liggende skråskåret panel (weatherboard), 148 mm bred. På bod og kjellernedgang kan man velge mellom:

  1. Liggende
    skråskåret panel (weatherboard), 148 mm bred.
  2. Stående
    panel med lister over skjøtene eller over-/underligger med maks. 75 mm bredde
    på overliggerne.

Panel skal males eller beises.

Tverrsnitt type a)Tverrsnitt type b)

§ 39 Hjørnekasser

Hjørnekasser er valgfritt.

§ 40 Vindskier, tak og takutspring

Takutspring skal normalt være ca 20-30 cm.

§ 41 Veranda

Verandadelen av hytta kan være åpen eller ha vinduer. Dersom det er vinduer, skal det være vinduer rundt hele verandaen og de skal ha samme høyde og vertikal plassering. Det er valgfritt om døra har glass lik vinduene eller er uten glass.

Brystningen i veranda skal være minst 70 cm. Verandataket kan høyest legges fra ytterveggens toppsvill og innvendig høyde skal maksimum være inntil 190 cm i forkant.

Det er tillatt med takskjegg over inngangsdøren for å beskytte denne. Takskjegget skal ikke gå lenger ut fra verandaveggen enn 70 cm, og ikke mer enn 10 cm ut fra dørens karmer. Takskjegget skal forankres i veggen med skråstilte støtter.

§ 42 Bod

Bod skal bygges bak hytta med maksimal utvendig grunnflate på 4,2 m². Yttermålene kan varieres mellom 1,10 m × 3,8 m og 1,4 m × 3,0 m. Dersom det er nødvendig på grunn av terreng eller grense, kan boden bygges på forsiden av hytta i flukt med verandaen.

Taket på boden skal følge fallet på originalhyttas tak, og må legges fra hyttas toppsvill. Maksimum innvendig høyde på langvegg/bakvegg skal være 190 cm.

Det kan settes inn én boddør.

§ 43 Vinduer

Standard vindusmål:

td>Plassering

PlasseringTypeStørrelse (bredde×høyde i cm)
AKortvegg (soverom/kjk)Enfags side-/topphengslet50 × 80
BLangvegg (kjøkken)Tofags side-/topphengslet90 × 80
DKortvegg (stue)Tofags side-/topphengslet170 × 80
EBod (kortvegg)Enfags hengslet el. fastkarm50 × 50/70/80
FKjellerHengslet el. fastkarm50/100 × 50
GGlassverandaValgfrittMå tilpasses

Sprosser er valgfritt.

Vindusplassering originalhytta.Vindusplassering med bod.
Kjellernedgang er ikke vist,
denne skal ikke ha vinduer
annet enn evt. et lite i dør.

Faste installasjoner på hyttene

§ 44 Markiser

Markiser over enkeltvinduer kan settes opp uten søknad, og skal da ha samme bredde som vinduene.

Markiser som er bredere enn ett vindu skal det søkes om. Det kan være én bred markise på hver hytte. Søknad skal inneholde målsatt tegning.

§ 45 Antenner

Det skal søkes om å få sette opp radio- og TV-antenner. Parabolantenne kan godkjennes opptil 70 cm i diameter. Parabolantennen skal males i hyttas farge og plasseres på hytteveggen. Tallerkenen skal ikke vises over tak.

§ 46 Solcellepanel

Det kan søkes om solcellepanel på tak, dersom panelene har mørk farge og en utforming som minner om takstein/shingel. Søknaden skal behandles av styret og beslutning kan ikke delegeres til byggekomité. Søknaden skal inneholde brosjyre med bilder av solcellepanelene, målsatte tegninger og signerte nabovarsel. Det er ikke tillatt med solcellepanel på vegg.

Faste installasjoner på parsellene

§ 47 Drivhus

Drivhus skal være maksimalt 6,6 m² og ha maksimal høyde 2,26 m. Fundamentet kan være inntil 10 cm over terrenget på det laveste punktet.

Hele drivhuset skal være av glass eller gjennomsiktig plast. Reisverket kan være av tre eller metall. Det er ikke tillatt å sette opp skjermvegger eller lignende, verken utvendig eller innvendig. Kjeller under drivhuset er ikke tillatt.

Søknaden skal inneholde informasjon om plassering på parsellen, materialer og alle mål. Brosjyre eller tegning over drivhus skal legges ved.

§ 48 Frittstående uteskap

Det er tillatt med ett uteskap per parsell. Uteskapet skal være tydelig adskilt fra hytta.

Det er to alternative løsninger:

  1. Uteskap som bygges etter Enerhaugen arkitektkontors tegning.
  2. Byggesettet for uteskap fra Jula (artikkelnummer 716027 redskapsbod 149×164×78cm).

§ 49 Treplatting

Maks størrelse er 20 m². Størrelsen skal avpasses etter terrengforholdene og grense mot naboparsell. Søknad om platting skal inneholde tegning, samtlige mål og opplysninger om plassering på parsellen.

Plattingen skal legges lavest mulig i terrenget, maks 17 cm over bakken. Unntak kan gjøres for sterkt hellende terreng, der høyden på det høyeste punktet til plattingen over terrenget kan være over 17 cm.  Dersom et slikt unntak fører til at deler av plattingen kommer mer enn 50 cm over bakken, skal det settes opp rekkverk med maksimalhøyde 100 cm. Ved slike unntak skal det beplantes langs de høye delene av plattingen. Det er ellers ikke anledning til å ha rekkverk rundt plattingen.

§ 50 Levegg

Det er anledning til å sette opp én levegg ved uteplass. Maksimum høyde på leveggen skal være 150 cm og maksimum lengde er 300 cm. Søknad skal inneholde mål, tegning og plassering.

§ 51 Utepeis

Det er anledning til å sette opp én fastmontert utepeis i tilknytning til uteplass. Søknad skal inneholde tegning og plassering på parsellen.

§ 52 Pergola

Det er anledning til å sette opp én pergola. Den kan være forbundet med hytta eller være frittstående og kan være maksimalt 10 m². Pergolaen skal framstå som luftig, den kan ikke ha noen form for tette vegger eller tak, og dragerne i «taket» skal ligge minimum 60 cm fra hverandre. Det skal plantes klatreplanter. Søknad skal inneholde mål, tegning og plassering på parsellen.

§ 53 Terrengendringer

Det skal normalt ikke gjøres større endringer i terrenget på parsellene. Terrassering av små arealer inntil 80 cm er ikke søknadspliktig. Søknad om terreng­endring skal inneholde detaljert beskrivelse og målsatte tegninger.

§ 54 Dyrkbart areal

Maksimalt areal som kan dekkes med hytte, platting, heller eller andre harde materialer er 80 m². På parseller over 400 m² kan enten 80 m² eller inntil 20 % være dekket.